Karelsk bjørnehund

Karelsk bjørnehund er en mellomstor og robust, korthåret hunderase fra spisshund-familien. Kroppen er fast og muskuløs. Pelsen er gjerne sort med kastanjebrun farge og hvite partier. Trekkene er klassisk for spisshund-familien med stående og spisse ører, og tydelig markert snuteparti. Halen er middels lang og høyt ansatt. Normal vekt er mellom 20 til 23 kg for tisper og 23 til 28 kg for hanner. Forventet levetid er 11 til 14 år.

Hunden har sin opprinnelse og navn fra Karelen, øst i Finland like ved den russiske grensen. Opphavet er ukjent, men rasen har flere fellestrekk med en annen spisshund, nemlig russisk-europeiske «laika» som trolig er en nær slektning. Karelsk bjørnehund ble anerkjent av FCI som egen rase i 1945, men målrettet avl for å få frem en tøff hund som egnet seg til jakt og kunne lose på vilt begynte noen tiår tidligere.

Brukshund

Vurderer du å gå til anskaffelse av denne rasen, er det viktig å huske på at dette er en brukshund avlet fram med sterke instinkter og egenskaper tilpasset én spesifikk oppgave. Er det noe karelsk bjørnehund ikke egner seg som, er det familiehund. Den kommer dårlig overens med barn og er ikke interessert i å ligge på sofaen for å få kos. En karelsk bjørnehund passer best for erfarne hundeeiere med kjennskap til rasen.

Den er heller ikke rette valget for deg som ønsker å drive med agility eller annen type lydighetstrening. Dette er fordi, selv om de er lojale og rolige hunder, er de også selvstendige og sære i sin atferd og derav ikke spesielt enkle å dressere. De kan være aggressive overfor andre hunder og må aldri oppmuntres til dette, eller noe i den retningen. Karelske bjørnehunder trenger en tydelig og streng leder.

Plassbehov

Dette er heller ikke en hund for deg som bor i byen. Den trenger mye plass. Den bør også få rikelig mental stimuli og utføre oppgaver som ligger naturlig for den. Uten disse forutsetningene vil rasen fort kunne utvikle adferdsvansker. Den rette eieren som kan bli en trygg og tydelig leder, vil likevel kunne få en fin, lojal og svært utholdende turkamerat som i tillegg har god helse og lever lenge.

Den trives godt med å gå ute i en hundegård. Den har en tykk pels og takler kulde uten problemer, men egner seg likevel dårligere som trekkhund enn mange andre spisshunder. Rasen har derimot gode egenskaper som vakthund da den er uredd, naturlig territoriell og skeptisk til fremmede. Redningshund og lignende oppgaver er også noe som passer denne sterke finske tøffingen bra. Den trives så lenge den får jobbe og utfolde seg fritt.

Jaktkamerat

Det er likevel jegeren som har størst nytte av den karelske bjørnehundens gode luktesans og orienteringsevne. Rasen er spesielt god på å jakte storvilt. Bjørnehunden brukes til jakt på elg og hjort, men også store rovdyr som gaupe, ulv og bjørn. Den har evnen til å lydløst og selvstendig søke opp dyret før de gir los på byttet som stivner slik at jegeren kan få et godt skudd.

Ved slik jakt kommer egenskapene som har vært nevnt som negative for en selskapshund til god nytte. En intelligent og selvstendig hund som ikke trenger eierens kommando kan løpe i forveien og handle på eget initiativ. Aggressiviteten og høylytt bjeffing beskytter den også mot rovdyrene som den ikke er redd for å konfrontere. Egenskapene ligger latent i instinktene, men hunden må likevel trenes opp fra ung alder for å bli godt kvalifisert som jakthund.

Utbredelse

Den karelske bjørnehunden er en relativt sjelden rase. På 1960-tallet var hunderasen på vei ned i popularitet, men den har siden da tatt seg noe opp igjen. Den er hovedsakelig å finne i Finland, Russland og Sverige. I Norge har ikke rasen hatt samme popularitet som den har klart å oppnå i våre naboland. Dette kan være fordi vi har lite store rovdyr, men også fordi nordmenn ofte velger den norske rasen, grå elghund, til jakt.

Helse og stell

God kvalitet på maten er nødvendig for en aktiv hund som denne. Ferskt rent vann bør være tilgjengelig. Pelsen er stiv og rett, men underpelsen er tett og myk. Den krever moderat pelsstell, men kan røyte en del. Klør og tenner bør sjekkes regelmessig. Psykisk har den det best når den kan få løpe fritt. Hunden har ingen sykdommer som er typiske for rasen, og regnes som en robust og frisk hund.

Leave a Reply